Nye miljøkrav i landbruket i vannområde Glomma sør

Skrevet av Bernt-Henrik Hansen | 13. mai 2011

Fylkesmannen har som en del av Regionalt miljøprogram (RMP) fastsatt forskrift om miljøkrav i landbruket for utsatte vassdrag. Dette er en ny forskrift som innføres for områder hvor det tidligere ikke har vært stilt denne type miljøkrav i jordbruket. De nye områdene som nå vil få nye miljøkrav er: Vannområde Glomma sør for Øyeren, samt kystbekkene i vannområdene Morsa og Haldenvassdraget. Forskriften kommer i tillegg til den forskriften som allerede gjelder for arealer som drenerer til Vansjø-Hobølvassdraget, Haldenvassdraget og Isesjø.

Redusert jordarbeidig og buffersoner er viktige miljøtiltak for å redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag. Formålet med forskriften er å bidra til å redusere erosjon fra jordbruket i områder som har avrenning til sårbare vassdrag. De viktigste nye miljøkravene er :

• Dråg skal ikke jordarbeides om høsten
• Flomutsatte arealer skal heller ikke jordarbeides om høsten
• Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer

Relativt små arealer på et jorde kan stå for en meget stor del av jorderosjonen, spesielt gjelder dette når mye overflatevann renner av i forsenkninger og dråger. Tiltaket grasdekte vannveier innebærer krav om tilsåing med gras i vannførende og erosjonsutsatte dråger dersom tilgrensende arealer har stor erosjonsrisiko og pløyes om høsten.

Store deler av jordbruksområdene som grenser til innsjøer og elver er flomutsatt. På disse arealene skjer det utvasking av næringssalter og på enkelte strekninger betydelig erosjon. Flomutsatte arealer (arealer som oversvømmes ved en 5-års flom) skal heller ikke jordarbeides om høsten. Det skal være tilfredsstillende buffersone mot alle vassdrag som mottar avrenning fra jordbruksarealer.  Tilfredsstilende buffersone er varig vegetasjon langs vassdrag (gras i engomløp, busker eller trær) med minimum 6 meters bredde, eller areal i stubb på minimum 20 meters bredde. Buffersone kommer i tillegg til kravet om 2 meter naturlig vegetasjon i forskrift om produksjonstilskudd.

Siden dette er nye miljøkrav i landbruket arrangerer Rakkestad kommune og Vannområde Glomma sør en befaring der det settes fokus på praktisk gjennomføring av forskriften.

Møte blir på Skattebøl i Os, Rakkestad mandag 16. mai kl.12.30.

Inga Holt, Norsk landbruksrådgivning og Tyra Risnes fra fylkesmannen i Østfold vil orientere om forskriften og svare på spørsmål.

Forskriften ligger på: http://www.fylkesmannen.no/search.aspx?q=forskrift&m=5289

RMP veilederen finner du her

Høringsuttalelse til forskrift om miljøkrav i vannområdene

Skrevet av Bernt-Henrik Hansen | 14. januar 2011

Fylkesmannen i Østfold sendte regionalt miljøprogram (RMP) på høring i juli 2008.  Som en del av RMP fastsetter Fylkesmannen forskrift om krav til jordarbeiding og miljøtiltak i utsatte vassdrag.  Vilkårene som skal gjelde for jordarbeiding og miljøtiltak var på høring i forbindelse med regionalt miljøprogram.  Det kreves imidlertid at forskriften skal på en egen høring.  Vilkårene og nivået på kravene er fastsatt slik at høringen er rettet mot språklige endringer og mindre justeringer.  Særlig  ønskes det tilbakemelding på om definisjoner og formuleringer er entydige og i tråd med det som er beskrevet i miljøkravene.

Les: Høringsuttalelse til forskrift om miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa

God vannkvalitet og trygg mat - møte 29.september

Skrevet av Bernt-Henrik Hansen | 06. september 2010

Arbeidet med helhetlig vann-forvaltningen i Norge er en del av et europeisk løft for å sikre og forbedre vannmiljøet. Helhetlig og samordnet vannforvaltning innebærer at alle tar sin del av ansvaret for å nå målet om godt et vannmiljø. Redusert jordbearbeiding er et viktig virkemiddel for å oppnå god vannkvalitet. Flertallet av bøndene i Østfold praktiserer redusert jordbearbeiding som et tiltak for å redusere forurensningen til vann og vassdrag. Samtidig er sopp i korn et økende problem og en av årsakene er trolig redusert jordbearbeiding. Soppsmitte overlever i stubb og halmrester og blir liggende oppå bakken.  Dette utgjør et "smittereservoar" som medfører høy risiko for angrep av soppen, Fusarium. Korndyrkere har lenge vært oppmerksomme på at såkorn som er angrepet av Fusarium kan ha dårlig spireevne, men ulike Fusarium-arter kan også produsere giftstoffer, såkalte mykotoksiner. Inntak av korn som inneholder toksiner kan være helseskadelig for både mennesker og dyr. Fusarium-toksiner i norsk korn finnes stort sett i lave konsentrasjoner, men de siste årene har det vært registrert enkelte kornpartier med urovekkende høyt innhold av soppgiftene. Spørsmålet er hvordan vi kan legge til rette for et jordbruk som både sikrer god vannkvalitet og trygg mat.

Vannområdet Glomma sør arrangerte 29. september kl. 18.00 et møte i Rakkestad kulturhus med tittel: God vannkvalitet og trygg mat.  Målet med møtet er å øke kunnskapen om hvordan man både kan drive et miljøvennlig jordbruk samtidig som man hensyntar utfordringen med sopp i korn.  Møte ble  arrangert i samarbeid med Østfold bondelag, fylkesmannens landbruksavdeling, bioforsk og Norsk landbruksrådgivning.

Programmet finner du her.

På møte holdt leder i Østfold Bondelag, Bjørn Gimming et innlegg om Eu's vanndirektiv og hva dette betyr for Østfoldbonden.  Gimmingen forutsatte at staten vil bruke de virkemidlene som ligger i landbruksforvaltningen for å nå målene i vannmiljøarbeidet.  Allerede idag brukes det over 0,5 Mrd per år til miljøtiltak i landbrukssektoren.  Gimming understrekte videre at det må lønne seg økonomisk for den enkelte bonde å drive miljøvennlig. Bondelaget tar imidlertid avstand fra forslaget om at jordbruksdrift skal omfattes av forurensningsloven. Imidlertid er det behov for forskning og nyskapning for å finne bedre metoder for dyrkingsteknikk og håndtering av husdyrgjødsel.. Bondelaget forutsetter at det må brukes tid for å nå miljømålene og at unntaksbestemmelsene som ligger i vannrammedirektivet tas i bruk når det er nødvendig. Se presentasjonen her.

 Norsk landbruksrådgivning ved Per Ove Lindemark oppsummerte 30 års erfaring med redusert jordarbeiding. Erfaringene viser at direktesåing er mer usikkert til høstkorn enn til vårkorn, men når redusert jordarbeiding til høstkorn lykkes er det lønnsomt.  For å få et vellykket resultat med redusert jordarbeiding må man ha kontroll på halm og ugras. Landbruksrådgivningen anbefaler sprøyting mot overvintringssopp ved redusert jordarbeiding om høsten. Se presentasjon her.

Guro Brodal fra Bioforsk tok for seg utviklingen av sopp i korn og utfordringene dette gir kornprodusentene. Det har vært en økende forekomst av sopp og soppgifter i korn de senere årene.  Mulige årsaker til den økende forekomsten av sopp er: Fuktigere og varmere klima, lenger vekstsesong, endret jordarbeiding (mindre pløying),ensidig korndyrking over store områder, mer mottakelige kornsorter, endring i oppførsel/andre raser av sopp.  Brodal pekte på at vekstskifte (annen forgrøde enn korn som oljevekster, erter/belgvekster og grønnsaker) vil reduserer smittepress i åkeren. Mais vil derimot gi økte Fusarium/mykotoksin-problemer. Jordarbeiding om høsten vil  reduserer smittepress i åkeren. Pløying begraver infiserte planterester (viktig særlig ved ensidig korndyrking) og reduserer smittepresset. Dersom det ikke pløyes er det viktig å finkutte/harve ned planterester og stubb slik at nedbryting går raskt (fjerne halmen)

Landbruket i Glomma sør

Skrevet av Bernt-Henrik Hansen | 25. juni 2010

På slutten av 1800-tallet gjennomgikk jordbruket i Østfold  store forandringer.  Industrialiseringen førte til befolkningsvekst i byer og tettsteder.  Befolkningsveksten førte til større etterspørsel etter mat og andre råvarer fra landbruket.  Utvikling av internasjonal handel gjorde at importert matkorn sank i pris.  Dette medførte at kostholdet endret seg.  Gjærbaksten tok over for grøt og flatbrød.  Import av billig korn fra utlandet gjorde matkorndyrking mindre aktuelt i Østfold. Økt etterspørsel etter husdyrprodukter fra en voksende befolkning gjorde husdyrholdet mer attraktivt.  Gradvis skjedde det en omlegging fra åkerbruk til vekselbruk med eng og beiter. Bedre redskaper og kunnskaper om grøfting, gjødsling og vekstskifte bedret produktiviteten. 

Omkring 1. verdenskrig ble kunstgjødsla tatt i bruk.  Gjødsling og rydding av utmarka ble vanlig.  Kulturbeitet ble forbeholdt kyrne, mens hagemarka (ofte leirdaler og sumpmark med kratt og skog) ble brukt til ungdyr og hester.  Bruk av nye redskaper krevde større og sammenhengende jordbruksarealer.  Gravemaskinen bidro dessuten til at store fuktområder ble grøftet/drenert og oppdyrket.  Allsidige driftsformer med korn og husdyr var alminnelig til utpå 1950-tallet.  Etter dette gikk husdyrholdet, og spesielt melkeproduksjonen tilbake. Statens sentraliseringspolitikk fremmet korndyrking på østlandet og husdyrproduksjonen ble kanalisert til distrikts Norge.  Omleggingsstøtte og tilskudd til arronderingsforbedrende tiltak, som bekkelukkinger og bakkeplaneringer, bidro til en rask omlegging av landbruket i løpet av etterkrigsårene.  Selvom tilskuddene til arronderingstiltak bortfalt på slutten av 1980-årene, har prosessen fortsatt helt fram til i dag.  Disse endringene i Østfold -jordbruket har påvirket kulturlandskapet, dyrelivet og vannkvaliteten.

Dagens driftsform

Den vanlige driftsformen i vannområdet i dag er ensidig korndyrking.   Jordsmonnet domineres av eroderbar leire. Erosjon og partikkelavrenning er den viktigste kilden til fosfortap fra landbruket.  Tapet av partikkelbundet fosfor fra landbruket i Glomma sør er av Norsk institutt for vannforskining (NIVA) estimert til omkring 43 tonn. For å begrense erosjon og avrenning fra jordbruket er det et mål å redusere jordbearbeidingen om høsten. NIVA har  anslått at det er mulig å redusere dette fosfortapet med 2/3 ved å unngå høstpløying og ved å etablere grasdekke på erosjonsutsatte arealer. For å sikre et aktivt og bære kraftig landbruk som drives innenfor miljømessige forsvarlige rammer og som ivaretar viktige verdier knyttet til landbrukets kulturlandskap er det avsatt midler til et regionalt miljøprogram (RMP).  Bønder kan søke om midler fra regionalt miljøprogram gjennom fylkesmannen i Østfold.  For å få oversikt over tilskuddsordningene gjennom i RMP henvises det til fylkesmannen i Østfold - www.fylkesmannen.no/ostfold. 

  I vannområdet er nedslagsfeltet til Isesjø definert som et spesielt sårbart vassdrag og det stilles krav til jordbearbeiding og miljøtiltak for de som mottar produksjonstilskudd. Se forskrift.  Fylkesmannen legger opp til at forskriften kan utvides til også å stille krav i andre sårbare vassdrag og sårbare kystområder.  For andre områder i vannområdet kan forskriften være en god veileder til hvordan det kan drives et aktivt jordbruk og likevel redusere tap av verdifull matjord og viktige næringsstoffer.  Tabellen nedenfor gir en oversikt over hva som tillates på ulike arealer i Isesjøs nedslagsfelt:

Analyseresultater av fosforinnholdet i jorda viser at det er unødig høye fosfortall i jordsmonnet flere steder i vannområdet.  Mindre enn 40% av arealet i vannområdet har en fosforverdi som er optimal med tanke på forurensning fra kornområder. Et viktig tiltak for å redusere fosfortapet fra jordbruket er derfor rett gjødsling.   Bioforsk har kommet med nye gjødslingsnormer for fosfor til korn.  Den nye normen er 1,4 kg fosfor pr. daa til 400 kg korn og innebærer en reduksjon på 0,6 kg fosfor i forhold til tidligere norm.  I tillegg anbefales det ikke å gjødsle med fosfor ved P-AL over 15.  Justering av jødsling ved P-AL under 15 blir som før, men systemet er under revidering.  Grunnlaget for den nye normen er prinsippet om balansegjødsling.Gjødslingsnormen finnes på bioforsk sine sider www.bioforsk.no.  Ofte er det vanskelig å få til rett gjødsling i praksis.  Spesielt gjelder dette gjødsling med sentrifugal- og pendelspredere.  Norges vel har utgitt en veileder for å få til rett gjødsling i praksis.

 Skog og vann

Skogen har en sentral rolle i vannets kretsløp.  Skogen er et viktig filter for næringsavrenning og har stor betydning for livsvilkårene til dyr og planter i våre vassdrag.  Vannområdeutvalget MORSA har utgitt et hefte om skogbruk og vann.  Hensikten med hefte er å spre kunnskap til skogeiere og forvaltning om viktige vannmiljøhensyn i skogbruket. Ønsker du å vite mer om skogskjøtsel og vannmiljø kan du lese heftet her.