Vannreguleringen av Glomma sør for Øyeren

Skrevet av Bernt-Henrik Hansen | 14. juli 2010

Bakgrunn - De første større vannreguleringer i Glomma- og Lågenvassdraget ble iverksatt av staten i Mjøsa (1854-58) og Øyeren (1857-1862). Hensikten var å bedre forholdene for skipsfarten på disse sjøene og å redusere flomvannstandene. Det lå store muligheter i utnyttelse av vassdragene for produksjon av elektrisk kraft og helt mot slutten av forrige århundre kom de første kraftverkene i Glomma sør. Med kraftutbyggingen kom nye, sterke behov for å øke vannføringen om vinteren, noe som kunne gjøres ved å etablere magasiner i vassdraget. Dette førte til at Glommens Brukseierforening ble dannet i 1903 med formål å ivareta kraftprodusentenes interesser i Glomma nedenfor Mjøsa.

Glommens- og Laagens Brukseierforening (GLB) er landets største brukseierforening og omfatter et nedslagsfelt på ca. 41.500 km2 og et midlere årlig tilsig på ca. 22 Mrd. m3 vann.  Kraftverkene i nedslagsfeltet produserer i dag ca. 11 TWh i middel pr. år. Av dette er 15-25 % knyttet til magasinene.

I Glomma nedstrøms Øyeren er det kraftproduksjon i 5 fall : Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma, Sarpsfoss og Sølvstufoss.  I praksis reguleres vannføringen ut fra Øyeren gjennom Solbergfoss kraftstasjon.  Kykkelsrud og Vamma får stort sett samme vannføringer som Solbergfoss.  Mellom Vamma og Sarpsfossen utvider elva seg og danner elvebasseng.  Ved Furuholmen deler Glomma seg i to løp.  Det østre løpet går til Sarpsfossen og møter vestre løp igjen ved Greåker. Fallet i Sarpsfossen er utnyttet i tre kraftverk tilhørende Hafslund og Borregaard.  Sarpsfossreguleringen kan påvirke vannstanden i Glomma helt opp til Vamma. Ved flom kan ca 10% av vannføringen passere det vestre løpet fra Mingevannet, gjennom Trøsken og Vestvannet, over Sølvstufoss, ned til Visterflo og til samløpet ved Greåker.

Kraftproduksjonen i Glomma nedenfor Øyeren er 4,1 TWh eller ca. 3,5 % av Norges totale produksjon.

De viktigste brukerinteressene knyttet til reguleringen av Glomma nedstrøms Øyeren i tillegg til kraftproduksjonen er: Friluftsliv og båtsport, jakt, fiske, jordbruksvanning og beiteland, drikkevann, resipient for avløpsvann og naturverninteresser.

Vannkvalitet og vannregulering - I uregulert tilstand har Øyeren store vannstandsvariasjoner over året.  Vårflommene blir mye høyere enn i dag, mens vannstanden deretter synker jevnt utover sommeren, høsten og vinteren.  I de ti årene man har registreringer fra uregulert tilstand var gjennomsnittlig årlig forskjell mellom høyeste og laveste vannstand 8 m. Vannreguleringen av Glomma sør for Øyeren reguleres i dag av manøvreringsreglementet for Øyeren og for Sarpsfossen.  Etter at Øyeren ble regulert har årlige vannstandsvariasjoner blitt redusert betydelig.  Istedenfor at vannstanden blir gradvis redusert etter vårflommen, blir vannstanden holdt oppe på et jevnt høyt nivå utover sommeren og høsten, samtidig som laveste vannstanden om vinteren er hevet.  I dag er det sjelden at vannstandsvariasjonen over året er større enn 3 m.  Glommen- og laagens brukseierforening (GLB) har utarbeidet et forslag til justert manøvreringsreglement for reguleringen av Øyeren. Norges vassdrags- og energi direkorat (NVE) har på bakgrunn av GLB’s forslag til justert manøvreringsreglement utarbeidet en innstilling til manøvreringsreglement for Øyeren.  Innstillingen er oversendt Olje- og energidepartementet som ber om bemerkninger til saken innen 15.september 2010.  Forslag til justert manøvreringsreglement for Øyeren kan du se her.

NVE’s innstilling innebærer at regulanten i større grad enn i dag fra 1. september og til islegging kan variere vannstanden i Øyeren innenfor kote 101,14  og kote 101,44.  Hensynet til allmennheten, grunneiere og naturfagliginteresser foreslås ivaretatt gjennom et forbud mot korttidsreguleringer fra vårflommen til 31.august og restriksjoner på korttidsreguleringer etter 1.september.

Miljøfaglige undersøkelser (Akershus fylkeskommune m.fl) viser at det ut fra et vannkvalitetssynspunkt er en fordel at Øyeren har stabil høy vannføring gjennom vinteren og at nedtapping før vårflommen bør skje sent(februar/mars). Dette fordi Øyeren blant annet i større grad vil være utsatt for erosjon ved lav vannstand. Øyeren vil også kunne tilføres suspendert stoff med vinden ved at større flater vil være utsatt for vinderosjon (sandflukt) og ved utrasing av elvebredder.

Forsøk viser også at hurtige vannstandsvariasjoner øker turbiditeten i vannmassene (mer grumsete vann) i de fleste områdene i Nordre Øyeren. Enkelte pendlinger gav mindre turbiditetsøkning enn andre, men som et hovedbilde syntes hurtige vannstandsvariasjoner å gi mer grumsete vann noe som påvirker vannkvaliteten negativt.