Økt kunnskap om naturlig bakgrunnsavrenning
Skrevet av Bernt-Henrik Hansen
|
10. januar 2012
EU’s rammedirektiv for vann setter krav om ”god økologisk status” sett ut fra naturtilstand for alle vannforekomster i vannområde. Ved beregninger av næringsstoffbelastninger og kildefordelningen av fosfor (P) fra diffuse kilder er det behov for å relatere tapene til den naturlig bakgrunnsbelastning. På den måten kan man beregne hvor mye av tapene som skyldes de menneskelige aktivitetene.
Normer for forventet bakgrunnsavrenning har stort sett vært basert på et fåtalls studier fra utmarksarealer. Disse studiene har ikke omfattet nedbørfeltet med dype sedimenter av dyrkbar jord. En ny veileder ”Forslag til miljømål og klassegrenser ….”(Solheim, Berge et al. 2008), gir en ny metode for beregning av bakgrunnsavrenning fra marine leirjordsområder (”leirformelen”) på bakgrunn av et forarbeid utført av Bioforsk (Borch, Eggestad et al. 2008). I den nye metoden er det tatt inn spesielle betraktninger rundt vassdrag med naturlig høy partikkeltransport, og det ble utarbeidet en metode for fastsettelse av naturtilstand for fosfor (og nitrogen) i leirvassdrag. Grunnlaget for denne metoden er imidlertid meget dårlig fundert på grunn av datamangel. Problemstillingen er meget viktig i nedbørfelt med naturlig høy partikkeltransport i elvene, men også andre jordtyper og avsetningsforhold enn marine leirer kan en ha grunn til å forvente høyere fosfortap enn det som er lagt til grunn i dagens forvaltningssystem. Uten den nye metoden for beregning av bakgrunnsavrenning for marine leirarealer ville en antakelig i mange nedbørsfelt til vannforekomster i Glomma sør bare kunne drive ekstensivt beite på landbruksarealene, og kanskje allikevel slite med å oppfylle Vannrammedirektivets målsettinger. Det er grunn til å tro at det med dagens metodikk for å beregne bakgrunnsavrenning fra enkelte typer av jordbruksarealer, settes miljømål for en del vassdrag som ikke er realistiske å nå, med tilhørende ambisiøse tiltaksprogram som blir urimelig for landbrukssektoren.
Det er også gjort til et eget poeng i gjennomføringen av Vanndirektivet at det skal være sammenlignbare metoder og mål mellom landene. I Norge vil en ikke kunne forvente at det settes naturtilstand for sjøer noe særlig over 15 µgP/l. I den svenske veilederen til vanndirektivsarbeidet kan man imidlertid lese ”Av de sjöar i Sverige som har fosforhalter över 25 μg tot-P /l har de flesta av sjöarnas halter sannolikt höjts av mänskliga aktiviteter och uppvisar en påverkad biologisk mångfald jämfört med den ursprungliga. Det kan emellertid även finnas vissa fall då halter över 25 μg/l total-P förekommer naturligt”. I mange EU-land brukes, - i mangel på naturlige vassdrag, tilnærminger for å finne naturtilstand som er relativt svakt fundert. I Tyskland opereres det med naturlig tot-P på opptil 30- 50 μgP/l, og i Nederland opptil 80μg P/l som naturlig. Slike variasjoner vil kunne ha med klima, topografi og grunnvannsoppstrømning å gjøre, men det er som nevnt også forhold på norske dyrkede arealer som vi tror er sammenlignbare med mange andre nordlige EU-land. Av konkurransemessige hensyn bør derfor denne problemstillingen også belyses bedre. Det er Bioforsk jord og Miljø som er ansvarlig for prosjektet. Vannområde Glomma sør er samarbeidspartner.
